Tidlig om morgenen pleier mamma og pappa å gå ut, på noe de kaller "jobb", og blir borte i flere uker! (de sier de kun er borte ni timer, men det er ikke min tidsberegning. Jeg stoler mer på min egen feeling enn disse "klokkene"). Så her om dagen måtte jeg ha noe å gjøre på. Jeg vet at på kjøkkenet er det masse godt, så jeg begynte å dytte i kjøkkendøren. Omsider åpnet den seg, og jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne! Det sto en pose med søppel på gulvet, og av erfaring vet jeg at dette de kaller søppel, egentlig er en skattekiste uten like! Der kan man finne bein, kake, muffinspapir og alle mulige delikatesser! Men jeg vet at mamma blir litt lei seg
når jeg roter på kjøkkenet, så jeg klarte å la den ligge. Jeg tenkte heller å begynne på middagen til de kom hjem fra "jobb".Den dagen skulle vi ha spaghetti, fant jeg ut. Jeg slet litt med skapdøren, men det gikk etter hvert. Nesen min sa meg at det lå en spaghettipose der inne et sted, men jeg slet masse med å få tak i den! Og når jeg endelig sto der, med spaghettiposen i munnen, tror du ikke den var åpen og all spaghettien datt utav posen og ned på gulvet? Jeg har ingenting imot å spise maten min fra gulvet, men jeg vet at mamma og pappa er for snobbete for det. Så jeg måtte gi opp middagsplanene mine den dagen... Jeg tok med meg posen inn i stuen og la meg ned for å lukte litt på den mens jeg sov. Da mamma og pappa kom hjem, ble de kjempeglad for at jeg hadde latt søppelet ligge, men de skjønte åpenbart ikke at jeg hadde forsøkt å lage middag til dem... De maste om hemmelige planer og gudene vet hva! Så mye for å forsøke å være snill...
