tirsdag 30. juni 2009

Verdens styggeste hund

På db.no kan man nå lese at verdens styggeste hund nå er en boxerblanding. Jeg må ærlig innrømme at den ikke var mye pen å se på, men jeg syns det er ganske uetisk av dere mennesker å ha slike kåringer.
Selvfølgelig, premien er kos, men likevel...

Vurderer å starte "styggeste menneskebaby-kåring"! Med premie ett års gratis forbruk av bleier i premie!

mandag 29. juni 2009

Ferdig!

Jeg er så ubeskrivelig trøtt... Tok buss til dyrlegen(jippi, buss er kjempegøy!), spiste litt lefse på veien, spydde det opp igjen tre minutter senere. Ventet en stund på å komme inn(siden mamma var aaaltfor tidlig ute). Dyrlegedamen tok masse på halsen min(lymfekjertlene var hovne, sa hun), og stakk et termometer opp i rumpen på meg. Det var ikke gøy. Deretter stakk hun en nål i låret på meg. Etter den ble jeg kjempetrøtt, og halvsov på fanget til mamma...

Etter jeg hadde fått halvsove litt, skulle de sjekke halsen min. Men jeg stolte ikke nok på dem til å slappe helt av, så jeg nektet å sovne helt. De kjørte en greie i munnen på meg slik at de kunne grave i halsen min. De fant ikke noe som ikke skulle være der, men mandlene mine var veldig hovne og halsen rød og irritert, så jeg har nok en halsbetennelse. Jeg fikk en sprøyte antibiotika og en smertestillende, og skal spise antibiotikatabletter i en uke, før jeg neste tirsdag skal tilbake igjen på kontroll. Da skal jeg også fikse smilet litt! Fjerne tannstein og polere tenner. Yeah baby!
Nå må jeg sove litt til... Og holde meg unna trekk...

Legetime

Nå skal vi avgårde til doktoren. Normalt syns jeg det er kjempekjipt med veterinærbesøk, men jeg har hostet i en uke nå, så det kan være like greit å få det vekk! Mamma ser så bekymret ut, hun nevnte en frykt om lungebetennelse... Huff, overdramatiserende mødre!
Oppdaterer senere.

søndag 28. juni 2009

Om søvn...

Et godt sovehjerte er viktig.. Selv sover jeg fra 14 til 18 timer i døgnet om jeg kan, og da blir det gjerne første og beste sovested.

fredag 26. juni 2009

Kronprinsparets hundevalg

Huff... Jeg leser nå at kronprinsparet har vurdert å anskaffe seg en labradoodle. Dette er ikke bra. Det fins nemlig en hunderase som kalles terriernes konge, nemlig airedale! Valget burde vært selvsagt... Hvor vakkert hadde det ikke vært med en airedalelady på alle bilder med kronprinsfamilien? Og så fort denne dama trenger en ektemann, her er jeg! Singel, glad i barn og kler krone! Call me, Haakon, så avtaler vi en date med meg og deres ommende airedalejente!

Shopping

Idag var vi på solsiden og shoppet. Mamma måtte bytte en pastamaskin på Clas ohlson, og siden de bedriver rasisme og nekter meg inngang på solsiden, måtte jeg vente ute. Det var kjempekjedelig, så jeg valgte å bjeffe litt for å se om noen syns jeg var flink eller skummel. Plutselig kom pappa, og jeg ble ellevill, tenkte han kom til å redde meg fra den grusomme ventingen. Men den gang ei! Han sa Hei Loke, og gikk inn for å finne mamma. Etter ti millioner timer kom de ut, og jeg hadde store planer om å vise dem hvor fornærmet jeg var, men jeg klarte det ikke, jeg var for glad. Vi begynte å gå, og jeg merket de hadde kurs hjemover. Men det er ikke akseptert å glemme meg når jeg har vært så snill og ventet, så jeg dro dem bort til dyrebutikken, og rett opp i andre etasje hvor alt snacket er. Her er dagens handleresultat.
Ny lenke og halsbånd, frisbee, en oksemuskel og en tyggeballgreie!






















lørdag 20. juni 2009

Om rallycross









Idag ble jeg vekket kjempetidlig, og fikk ikke noe tid å våkne på før vi kastet oss i bilen. Jeg skjønte svært lite, og la meg til å sove i bilen. Vi kjørte kjempelangt, hvertfall en halv mennesketime! Menneskene sa vi var på vei til Rallycrossløp på Lånke. Da vi kom frem, var jeg helt i hundre, det var folk og biler og pølselukt over alt! Mamma kjeftet litt og ba meg roe ned.. Lydig som jeg er, roet jeg meg og satte meg ved siden av henne, og så på billøpene. Rallycross er kjempespennende, nesten like spennende som når de små naive barna går forbi meg med pølser i hendene.
I første pausen gikk jeg og mamma og onkel Rudi en tur ned til der bilene står, hvor vi traff mammas helt sin bil(Terje Morstad). vi spurte pent om vi kunne ta et bilde av meg og bilen.
I andre pausen møtte vi faktisk Morstad himself, og han fikk lov å ta et bilde med meg. Deretter fant jeg mannen fra mitt drømmeteam, Mr. BigBite! Hør på det navnet, det rumler i magen bare ved å tenke på all røkelaksen og roastbiffen jeg har fått derfra! Og så ville mamma at jeg skulle ta et bilde med Henning Solberg, siden han unektelig er dritkul! Her ser dere bilder! Gratulerer så mye til Morstad og Solberg med seirene, det var knallgøy å se på dere!






Hmm, lurer på hvor resten av bilen med alle BigBiteBaguettene er....



Onkel Rudi passer på når lyden er for høy.

torsdag 18. juni 2009

Kloning, verdens redning!

På db.no kan man idag lese om en redningshund i Usa som ble klonet etter å ha vunnet en konkurranse. Og jeg øyner håp! Jeg er nå passert seks år, og er vel passert halvveis i livet mitt. Men jeg ønsker ikke å forlate verden uten å sette mine spor, så jeg sender herved en epost til BioArts International i håp om at de ser hvor mye bedre verden kunne blitt med et par ekstra eksemplarer av Reigabs Loke! Så selv om jeg ikke kan tilføre verden mitt avkom(damn you, mamma!), kan jeg likevel klare dette!

Om flytting, hundemat og senger

De siste dagene har mamma og pappa pratet en del om flytting. Jeg har ikke sett det nye huset mitt, men i følge mamma kommer jeg til å trives, da det er en hel enebolig bare til oss, og hun har til og med bestilt noen høner til meg som jeg kan leke meg med på kjedelige sommerdager. Så det blir spennende! Jeg døper herved huset Lokes palass!

Og så har jeg fått en ny type hundemat! Den heter hills-natures best. Den er så god at jeg helst vil spise hele tiden, og da jeg fikk en brødskalk isted, la jeg den bare ifra meg. Den var ikke særlig fristende når jeg vet hvor godt den nye maten min smaker. Heldigvis er det bare til å slå litt på skålene, så får jeg mat ganske kvikt. Anbefaler den på det høyeste.

Mamma kaller meg en diva. Jeg er ikke helt sikker på hva det betyr, men hun sier det når jeg legger meg oppå klær i sofaen. Hun klager over at hun har laget en myk seng til meg ved siden av sengen, og likevel finner hun meg sovende på klærne. Hva kan man si? Nsb-pledd-senger eller skikkelige klær? Burde være et lett spørsmål. Slenger ved et bilde av meg under en høneblund på gresset i fjor sommer.

søndag 14. juni 2009

Min supre plan


Tidlig om morgenen pleier mamma og pappa å gå ut, på noe de kaller "jobb", og blir borte i flere uker! (de sier de kun er borte ni timer, men det er ikke min tidsberegning. Jeg stoler mer på min egen feeling enn disse "klokkene"). Så her om dagen måtte jeg ha noe å gjøre på. Jeg vet at på kjøkkenet er det masse godt, så jeg begynte å dytte i kjøkkendøren. Omsider åpnet den seg, og jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne! Det sto en pose med søppel på gulvet, og av erfaring vet jeg at dette de kaller søppel, egentlig er en skattekiste uten like! Der kan man finne bein, kake, muffinspapir og alle mulige delikatesser! Men jeg vet at mamma blir litt lei seg når jeg roter på kjøkkenet, så jeg klarte å la den ligge. Jeg tenkte heller å begynne på middagen til de kom hjem fra "jobb".
Den dagen skulle vi ha spaghetti, fant jeg ut. Jeg slet litt med skapdøren, men det gikk etter hvert. Nesen min sa meg at det lå en spaghettipose der inne et sted, men jeg slet masse med å få tak i den! Og når jeg endelig sto der, med spaghettiposen i munnen, tror du ikke den var åpen og all spaghettien datt utav posen og ned på gulvet? Jeg har ingenting imot å spise maten min fra gulvet, men jeg vet at mamma og pappa er for snobbete for det. Så jeg måtte gi opp middagsplanene mine den dagen... Jeg tok med meg posen inn i stuen og la meg ned for å lukte litt på den mens jeg sov. Da mamma og pappa kom hjem, ble de kjempeglad for at jeg hadde latt søppelet ligge, men de skjønte åpenbart ikke at jeg hadde forsøkt å lage middag til dem... De maste om hemmelige planer og gudene vet hva! Så mye for å forsøke å være snill...

En liten intro


Enhver hund med respekt for seg selv, må ha et sted å fortelle om sine bragder. Og siden den eneste leseren av dogbooksiden min er cyberbitchen min i statene, får jeg forsøke noe nytt.
Begynner med en liten introduksjon. Jeg er av høy klasse, de kaller oss terriernes konge, og ikke uten grunn! Jeg er født den 31.mars 2003, i Stavanger, hos Reidar Gabrielsen, en mann som har skjønt hvilken hundetype det er best å satse på. Våren 2005, etter å ha bodd hos en familie i to år, møtte jeg hun som skulle endre livet mitt... Mamma! Hun som introduserte meg for pizza, spaghetti, pannekaker og ikke minst; Mac'n'cheese! *sikle* Med henne har jeg flyttet rundt på vestlandet, levd livet, lekt med sauer, jaget kaniner men også levd det urbane byliv i både Bergen og Trondheim.

Interessene mine er soving, kulinariske gleder, mat, pipeleker, bilturer, en fest i ny og ne og litt fotball. Jeg er ikke kjempeinteressert i musikk, men spiller litt basstromme i ny og ne(med halen).

Jeg har en skilpadde, hun er kjempemorsom å leke med! Jeg er sikker på at en dag finner jeg ut hvordan de åpnes!